Har vært på Rikshospitalet i dag på Cecilies minnestund i kapellet. Å se Cecilie gjorde egentlig bare vondt, selv om hun så fredfull ut. Det blir så smertefullt virkelig når man ser at livet har forlatt kroppen. Heldigvis har jeg masse, masse gode barndomsminner jeg kan hente frem når det blir vanskelig med sorgen...
Sov godt, lille vennen min - tenner ett lys for deg i kveld, mens jeg minnes latteren din og alt sprell vi fant på som små...
Fly me up To where you are
Beyond the distant star
I wish upon tonight To see you smile
If only for awhile, To know you're there
A breath away's not far
To where you are
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar